Merkede kulturminner i Ål

Ål har flere merkede kulturminner, og informasjon om disse finner du her.

STAVKIRKETUFTENE
Her sto stavkirka i Ål fram til den ble revet i 1880. Den ble bygd i siste halvdel av 1100-tallet, utvidet og dekorert innvendig på slutten av 1200-tallet og utvidet nok en gang rundt 1700. Kopier og deler av den orginale dekorasjonen av kirka er å finne i både nyekirka og Stavkyrkjemuseet.


STAMPEHØLEN I VOTNDALEN
Vadmelsstampa i elva Votna ble bygd mellom 1860 og 1880. Den ble restaurert på dugnad i 1992-1993. Med kraft i fra vannhjul lagde bygdefolket vadmel i stampa. Dermed var de selvforsynt med dette ulltøyet. Stampa fungerte også som vaskemaskin. I tillegg dro den 4 slipesteiner, der mennene fikk slipt ljåbladene.


BRORUINER VED LYA
Første kjerreveien gjennom Hallingdal ble åpnet i 1826, og samtidig ble denne medregnet som 1 av landets 9 hovedveier. Lyabroa, med 3 spenn og store elveforebygginger ble et storverk. Men det holdt ikke unna for storflomen i 1860. Den 15 juni brøt vannmassene ned to av spenna, dette skjedde like etter at et stort brudefølge hadde passert. Etter flomskaden ble veien lagt om, med bro over juvet ved Skjerping.


FANGSTANLEGG I BAKLIVEGEN
I dette området er det registrert mange groper. En del av disse har trolig blitt brukt til fangstgroper. En steininngjerding er et fangstanlegg som låg godt til i forhold til et dyretrekk som gikk her. Da kunne jegeren ligge bak/inni en halvsirkelformet mur og bruke spyd eller bue på storviltet.


JERNUTVINNINGSTUFT NORD FOR HELSINGSET
Eldste kjente industriområde i Ål? Trekullprøver i fra slagghaugen ved denne tuften er datert tilbake til 1160 - 1280 e.Kr. Her ble malmen spadd opp av myra og røsta over et bål. Siden gikk selve jernutvinningen for seg i en blåseovn der malm og trekull ble lagt lag på lag.



RETTERSTEDET TIL FANGE-LIV
Liv Engebretsdotter fra Arnegard i Vats var den siste som ble henrettet i Hallingdal. Dette skjedde i 1734, og hun ble beskyldt for å "føde i dølgsmål og sit foster med Villie hafde dety ombragt". Dommen var tøff, hun ble dømt "til at miste sin Hals og hendes Hoved at sættes på en Stage, som hendis Hovedblod at have forbrudt". Hun nektet hele tiden for ugjerningen.